WOC sprint finale (20-08-2016)

Etter å ha havna midt på treet i kvalifiseringa, var jeg relativt avslappa, men lysten på å gjøre et godt løp i finalen. Planen var å være enda litt mer bestemt i gjennomføringene, men alltid ta meg tid til å orientere bra. Etter å ha brukt litt tid mellom løpene på å løse opp i rygg/sete vha en sprettball (en av mine ”personlige massører”), kjentes beina bedre på finaleoppvarminga enn før kvaliken.

1) +5 (25) Fikk raskt overblikk over førstestrekket, så sånn omtrent hvor jeg skulle og brukte resten av tida bort til posten på å kikke på 2.strekket.
2) +11 (12) Usikker på hva som var best, så valgte venstre som så enklest ut. Fikk lest gjennom resten av løype fram til kartbyttet mens jeg løp på veien. Greit veivalg og gjennomføring, men må bli sterkere i motbakker.
3) +4 (9) Hadde vurdert rundt for å unngå sti/trapp, men tok sjansen på sistenevnte etter å ha ”synfart” på vei opp. Tapte muligens et par sekunder på dette.
4) +4 (24) Syntes venstre så kortest ut, men tapte et par sekunder pga trappa.
5) +3 (20) OK
6) +2 (3) Syntes høyre så kortest ut selv om første inngang til plenområdet var sperra.
7) +3 (8) Enkelt strekk, og fikk snudd kartet før jeg var på posten
8) +10 (12) Hadde egentlig tenkt å løpe høyre i starten, men ombestemte meg da startposten lå lenger bort enn jeg hadde trodd, og jeg var redd for å bli diska hvis jeg ikke var helt borte ved den.
9) +6 (10) Valgte høyre for å unngå trapp og byggeplass. Usikker på om jeg tapte på veivalg eller fart her.
10) +18 (14) Knota et sekund med gjerde og mur etter de grønne flekkene. Ned, over brua og fikk lest litt framover langs elva. Null futt og slow motion opp trappa.
11) +1 (6) Kanten opp fra 10.post var brattere enn jeg hadde trodd, men klatra opp og under gjerdet. Nølte litt inn mot posten fordi jeg var usikker på om den lå foran eller bak muren.
12) +19 (41) Hadde ikke sett gjerdet rett på, men fikk øye på det på vei ut fra 11.post. Så da ikke at det var fullt mulig å sno seg rundt det både på høyre- og venstresiden og trodde jeg måtte løpe helt høyre. Tapte minst 15 sekunder.
13) – (1) Usikker på hva som var kortest, så gjorde et valg og gjennomførte.
14) +12 (33) Igjen litt usikker på hva som var kortest, men gjorde igjen et kjapt valg og gjennomførte ok til jeg ”bare” skulle ut av kirkegården, rett fram og inn en passasje. Da det dukka opp et gjerde foran meg, avslørte en kikk på kartet at jeg hadde løpt inn i gården ved siden av der jeg skulle. Tverrsnudde og kom meg inn riktig passasje, men innså samtidig at jeg sannsynligvis hadde vært inne på hagegrønt område, og at det stod minst ett menneske i arrangør-t-skjorte ute på plassen foran kirkegården. Prøvde å legge dette bak meg og tenke at jeg bare måtte gjennomføre resten av løpet så bra jeg kunne, men tanken på at jeg kunne være diska lå i bakhodet og knurra hele resten av løpet. Tapte 8-10 sekunder.
15) +2 (4) Valgte venstre for å unngå trapp.
16) +4 (15) Nølte litt inn mot posten da jeg ble usikker på hvor langt bort jeg egentlig skulle.
17) +6 (13) Burde tatt venstre ut fra posten for å unngå trappene, men syntes høyre så litt kortere ut.
18) +7 (39) Skulle bare bort til brua og over, men innså litt for seint at jeg var i ferd med å løpe for langt. Fikk snudd og kom meg over brua. Tapte 4-5 sekunder. Litt usikker bortover langs trærne da posten lå litt skjult.
19) +3 (3) Syntes venstre så best ut. Prøvde å gi det jeg hadde igjen av krefter.
20) +3 (8) Høyre virka kortest og dessuten mest kjent.
M) +3 (20) Litt usikker på om jeg skulle til høyre eller venstre da jeg kom til sisteposten, men så at den stipla streken på kartet var tegna mot høyre.

Jeg sitter igjen med en litt blanda følelse etter løpet, selv om det helt klart er mye å glede seg over. Topp 10 i VM er innafor målsetningen og en kjempeframgang fra i fjor (der et bra løp ga 11.plass i NM uten alle de beste på startstreken). Formen var bra, selv om drømmen hadde vært hakket råere dagsform, og jeg holdt farta i de slake partiene bra gjennom hele løpet. Jeg tapte riktignok altfor mye i bratte motbakker/trapper (2., 7. og 10. strekk), men det var venta og står på lista over forbedringsområder før neste sesong. Om formen kunne vært hakket bedre med enda litt mer sprintspissa og tøff oppladning, forblir hypotetisk, og det var et bevisst valg å prioritere kontinuitet i treninga og noe mindre skaderisiko framfor å sjanse på et slikt opplegg. Jeg gjorde også et solid løp teknisk/taktisk med unntak av 12., 14. og 18.strekk, med kun små veivalgsfeil (3., 4., 9(?). og 17.) og ellers raske avgjørelser og bestemte gjennomføringer. Feilene til 12., 14. og 18.post, som totalt kosta meg ca 30 sekunder, irriterer selvsagt. Spesielt feilen til 12.post, der jeg burde tatt meg tid til å se de andre alternativene til venstre da jeg oppdaga gjerdet. Heldigvis forstod jeg ikke hvor mye jeg tapte her underveis. Feilen til 14.post er slikt som kan skje når man forenkler og virkeligheten ikke ser helt ut som man innbiller seg etter kartet, mens feilen til 18.post tror jeg delvis hang sammen med at frykten for å bli diska etter 14.posten gjorde meg litt ukonsentrert. Målet var selvsagt et mer eller mindre feilfritt løp, men på den annen side har jeg egentlig aldri fått til dette i et individuelt VM-løp tidligere heller. Om man ser positivt på det, kunne jeg faktisk blitt topp 5 uten disse feilene, noe som selvsagt hadde sett enda penere ut på resultatlista, og ellers hatt den konsekvens at VM-finaleplasseringsgjennomsnittet mitt hadde blitt liggende på 5,2 i stedet for å stige opp mot 5,5. At jeg ble fullstendig knust av de beste var også forventa, både på bakgrunn av møter med de beste tidligere i år og mine egne tider i ei testløype nå sammenlikna med mine beste sesonger. Men jeg hadde likevel håpa å være hakket nærmere enn jeg faktisk var.

Når jeg ser gjennom det jeg har skrevet, ser jeg at det er flest grunner til å være brukbart fornøyd. At jeg likevel sitter igjen meg en litt blanda følelse tror jeg, i tillegg til de tre nevnte feilene, henger sammen med at jeg ikke er en spesielt tålmodig person. Jeg skulle gjerne ha gjort alt som kreves for å tette luka til de beste i dag, men innser jo at det verken er mulig eller fornuftig. Men nå gleder jeg meg iallfall til å forlate Strömstad og ta fatt på denne jobben, og forhåpentligvis kunne være hakket nærmere de beste ved neste anledning.