VM stafett 1.etp (16.07.2023)

Selv om langdistansen ikke gikk helt som håpa, følte jeg meg mer trygg på både terreng og oppgave foran stafetten. Så selv om jeg selvsagt var spent før start, tenkte jeg at hvis jeg bare gjorde som jeg skulle, ville det være stor sannsynlighet for å levere en brukbar start for laget. Det jeg kanskje var mest spent på, var starten, og om jeg ville komme greit inn i tempo og orientering.

1) Syntes jeg kom greit ut i starten, men i det smale utløpet var det plutselig noen som gikk i bakken foran meg, men klarte akkurat å hoppe unna og holde meg på beina. Så at det ikke var noe veivalg av betydning å ta til 1.post, og at posten kunne angripes sikkert fra stien. Såpass tett opp lia at det ble å ligge i køen, men hadde øyekontakt med teten foran meg. Like etter at vi hadde sving inn den lille stien, tok alle foran meg av til venstre. Fortsatte litt bortover stien, gjennom gropa og opp til venstre for kollen og i posten.
2) Kom snart inn i køen igjen, men nå uten kontroll på hvor teten av feltet befant seg. Folk dro i litt ulike retninger opp lia, så stolte på meg selv og hadde kontroll med den store steinen rett etter den siste stien. Fortsatte over høydepunktet og langs kanten til posten. Burde nok ideelt sett ligget noen meter lenger til høyre inn mot posten, og dermed fått en enda flatere trasé, men tror ikke jeg tapte så mange sekundene på traséen min.
3) Ny klatring. Merka at en del dro ganske mye venstre, og ble nok kanskje påvirka litt av dette. Var litt usikker på hvor jeg passerte veien, men ganske sikker på at jeg var enten ved posten eller ei kurve over. Valgte å fortsette til det som likna et høydepunkt foran meg, men da det ikke var noen post der, korrigerte jeg raskt kursen ned til høyre og fant posten.
4) Opp til veien, tok av i svingen og kurs/holdt høyden mot kollen og posten. I dette partiet av løypa føltes det som det kom folk på kryss og tvers både her og der, så holdt full fokus på egen orientering.
5) Ikke helt sikker på hva som var best, men syntes det så greit ut å dra ut på veien og så skrå opp lia. Grei kontroll med retning og kurvebilde inn mot posten.
6) Retning og kikka etter kolle med skrent.
7) Retning, kryssa stien og tenkte videre jeg skulle ned søkket og så svinge bak høydepunktet til posten. Så et åpent område foran meg, skjønte at jeg var litt for langt til høyre, fikk korrigert kursen og fant posten. Var nå i ei lita gruppe med Nederland, Latvia og Storbritannia. Så en rygg på vei ut fra posten da vi var på vei inn, som jeg trodde var Sveits, og mulig dette bidro til valget jeg nå gjorde, selv om det godt kan hende jeg hadde valgt som jeg gjorde uansett.
8) Hadde kikka litt på strekket på veiløpinga til 5., og tok en ny kikk på det nå. Så rett og slett aldri på å løpe vei til høyre ut av 7.posten, men hadde kikka på rett på, bruke veien til venstre i starten, samt diverse varianter å runde den siste kollen på. Syntes ingen av rundt-alternativene så veldig bra ut, og var derfor ganske sikker på at det var greit å løpe rett på da jeg dro ut av 7. Fikk med meg resten av gruppa på dette. Tenkte tanken både ned og opp siste del av strekket at dette kanskje ikke var det beste likevel, men nå var det bare å fullføre som best man kunne. Fikk et sikkert utgangspunkt på toppen og tok en god retning. Fant posten greit, og så Sveits på vei ut av posten da jeg var på vei ned. Rett på viste seg imidlertid å være et dårlig valg på dette strekket. Tapte nesten 2 minutter til Sverige, som hadde ei lita luke på posten før og dermed bare økte forspranget på dette strekket. Ble også, uten at jeg visste det før jeg kom i mål, forbiløpt av Østerrike, Finland og Estland, som, som Sverige, også tok høyre på veien ut av 7.post.
9) Vurderte å løpe ned på veien, men syntes det så greit ut i lia og holdt høyden ut fra posten. Innså heldigvis relativt raskt at jeg hadde begynt å orientere fra 9. til 10. stoppa, tok et raskt anslag over hvor langt jeg hadde løpt, korrigerte kursen og fikk ganske raskt øye på høydepunkt og TV-post lenger ned i lia. Pusta lette ut over å ha avverga en større feil.
10) Gjentok planen jeg hadde begynt å følge på strekket før. Kryssa stien, opp lia, passerte rett nedafor kollen og holdt høyden til posten. Var nå alene, og antok derfor det var gafling eller at de andre hadde valgt å dra ned på veien.
11) Ned på veien og bort til stikrysset for å få et sikkert utgangspunkt. Litt nølende ned lia fordi det var mer uoversiktlig enn jeg hadde tenkt, men tenkte etter hvert at jeg måtte ta sjansen på at jeg om ikke annet ville bli fanga opp av merkaløypa ut fra posten.
12) Skimta så vidt ryggen på Nederland langt opp i bakken da jeg kom ned på veien. Visste at det nå var mest fysikken det ville stå på siste del, og prøvde å gire om samtidig som jeg minte meg selv på å stemple på passeringsposten.
13) Nederland (og de andre lagene foran) var forsvunnet ut av synsfeltet da jeg løp ut av arena, men hadde Danmark i rygg. Fikk imidlertid ei luke opp bakken, selv om det gikk særs tungt og smått.
14) Gikk et par skritt da jeg kom opp på stien, før jeg fikk tatt meg selv i nakken og begynt å løpe igjen.
15) Tenkte at her gjaldt det å finne tråkket ned til posten, men ble likevel litt utålmodig og dro ned litt for tidlig. Kom ned til kollen og stien og fant posten greit, men tapte noen sekunder på å løpe gjennom grønten istf ned tråkket.
16) Løpe

Veksla som nummer 7, 2.46 bak Sverige i tet, 1.19 bak Sveits og ca. halvminuttet bak siste lag i klynga foran. Sitter igjen med litt blanda følelser om egen etappe nå i etterkant. På mange måter føler jeg at jeg gjorde «jobben», orienterte stødig og greit, og følte også tempo var greit i forhold til de andre løperne. Veivalget til 8.post er selvsagt noe som irriterer en del. Det er litt trøst i at vi var mange som gikk i samme fella, og jeg vurderte jo egentlig aldri å dra høyre på vei ut av 7.post, så jeg kan ikke akkurat si at jeg var i nærheten av å velge riktig heller.

Bortsett fra veivalget til 8., tror jeg vel egentlig at jeg har rimelig grunn til å være ok fornøyd, men når jeg ser i ettertid hvor nær jeg var å få kontakt med gruppa foran på slutten (Finland, Estland, Østerrike og Nederland), er det nærliggende å tenke at jeg burde klart dette. Og hadde jeg ifallfall fått øyekontakt med dem, kan det hende jeg hadde klart å skvise ut enda noen sekunder løpsmessig, og iallfall unngå de sekundene jeg tapte på traséen ned mot nest siste post. Hovedårsaken til at jeg forble for mange sekunder bak ned mot passeringa, var nok den litt lengre H-gaflinga på 10.post, men samtidig spøker jo også tanken om hvor mye jeg kunne tjent på enda mer offensiv løping ned mot 11.

Men sluttresultatet ble iallfall bra, og sannsynligvis så bra som vi reelt sett kunne håpe på, med en bronsemedalje. Marie gjorde samme veivalgsfeil som meg til 8., men løp oss likevel opp til en 3.plass, som Andrine, men solid løping på siste, holdt til mål.