EM sprintstafett (21.05.2016)

Var skikkelig spent og nervøs før løpet. Måtte minne meg selv på at dette faktisk var høyst frivillig. Ble imidlertid roligere i løpet av oppvarminga, der beina kjentes ok. Og på starten følte jeg meg relativt rolig og rakk å tenke at det faktisk var veldig kult å løpe EM igjen, og at jeg var heldig som fikk denne sjansen. Planen for løpet var ellers å hele tiden ha kontroll på orienteringa og ta meg tid til å ta gode veivalg.

1) Visste jeg hadde relativt god tid til å lese kart fram til startposten, men sleit likevel med å få oversikt over førstestrekket. Fant høyreveivalget og bestemte meg for det. Litt etter startpost så jeg imidlertid at laget foran meg nølte, og så deretter også selv at det likevel ikke gikk an å løpe rett fram på andre siden av veien. Burde da sett at jeg bare måtte til venstre rundt bygningen, men valgte i stedet å følge etter flertallet inn i parken mens jeg lette etter et nytt veivalg. Gikk dermed også glipp av veivalget gjennom bygningen ved 13.post. Men fant nytt veivalg i tide til å ikke bli med gruppa som hadde kurs rett mot gjerdet foran veiovergangen nord for 15.posten. Tok dermed inn noen meter på disse. Følte det gikk relativt fort, og tok ikke sjansen på å løpe hardere for å løpe meg opp i feltet. Fikk lest gjennom strekkene fram til parken etter å ha passert den skraverte veien. Fulgte deretter køen til 1.post.
2) Rakk å tenke at jeg tjente et par sekunder ned grusstien vs løperne foran, og at litt knotter under skoene var et bra valg. Løperne fra den andre gaflinga kom inn fra høyre og la seg i hovedsak foran meg.
3) Fulgte køen. Følte jeg lå litt for langt bak i feltet, men hadde ikke fart til å avansere noe særlig.
4) Til venstre for bygningen. Fikk bestemt meg for veivalg til 6.post og sett at 7. og 8. var greie. Detaljen foran grøntfeltene gjorde det lett å se hvor man skulle inn.
5) Så postdetaljen fra 4.post
6)vOver brua. Syntes høyre og venstre så like langt ut, og valgte høyre for å kunne løpe gjennom posten.
7) Hadde sett hvor jeg skulle på vei til 6.post. Bestemte meg for venstre til 9.post.
8) Litt tatt på senga da løperne foran løp til høyre for bygningen (hadde ikke sett at man kom gjennom der). Fulgte etter dem. Men burde bare løpt venstre, som var like raskt. Tapte i stedet 1-2 sekunder på nølinga.
9) Tror venstre var et bra valg her. Løperne rett foran løp høyre, men så Sverige et stykke foran meg på veien, og da veivalgene møttes igjen ble vi igjen flere. På vei til og etter 9.post fikk jeg bestemt meg for veivalg til 10.post, samt til posten etter passering (i mine planer post 13).
10) Syntes høyre så kortest ut, men venstre var visst minst like bra eller bedre. Kanskje jevnere stigning der?
11) Passering. Var skikkelig sliten og tenkte sisterunden ville bli tøff. Var nøye med å stemple på passeringsposten.
13) Tok deretter meg selv i nakken og kikket på strekkene i parken. Med en feil fra treninga på torsdag i tankene, sjekka jeg også postbeskrivelsen på 14.posten. Befant meg imidlertid plutselig ute i neste veikryss, og innså sekundet for seint at jeg skulle tatt til venstre. Så at Finland stempla på en post noen meter til høyre, og tenkte at nå hadde jeg gått glipp av en sjanse til å utnytte en kort gafling. At jeg også skulle ha denne posten falt meg aldri inn. Greit resten av strekket.
14) Greit. Folk løp plutselig på kryss og tvers, og tenkte postene var gaflet, noe de også var.
15) OK. Så Danmark foran meg.
16) Litt usikker på hvilken side av dammen jeg skulle løpe, men det ga seg selv når man nærmet seg.
17) OK. Husker ikke helt når jeg bestemte veivalget til 18.post, men hadde det iallfall klart da jeg kom til 17.
18) Hadde både Danmark og Sverige nærmere foran meg enn på lenge, og tok innpå bortover veien. Tsjekkia var også rett foran. Passerte Tsjekkia og Sverige på vei opp til posten.
19) Syntes det så litt tett og bushete ut til venstre, og tenkte det var tryggere å følge ryggen til Danmark ut fra posten enn å eventuelt sette meg fast på en egen variant. Hadde håpet man kunne løpe mellom murene, men innså at raskeste vei var nedenfor begge. Tenkte at nå var det bare å bite tenna sammen og henge på så godt man kunne inn.
20/M) Holdt ryggen til Danmark sånn brukbart, men ble forbiløpt av Finland som hadde en god spurt.

Hadde ingen tanker om at jeg kunne være diska før de norske lederne begynte å spørre om jeg hadde fått godkjent løpet, og Kenneth spurte om jeg hadde vært på posten etter passering. En kjapp kikk på kartet avslørte raskt at svaret på det var nei. Dermed en soleklar disk, noe som absolutt ikke var noen god følelse, spesielt ikke på stafett, der man også ødelegger for de andre på laget. Men gjort er gjort, uansett hvor mye jeg gjerne ville løpt 12.strekket om igjen.

Men om man ser bort fra disken, kan jeg ikke annet enn å glede meg over en del ting også (selv om det vel egentlig ikke er helt stuereint når man har diska et stafettlag). Framfor alt det å faktisk ha løpt et EM-løp igjen, noe som absolutt ikke har vært noen selvfølge at skulle skje. Jeg er også fornøyd med at jeg stort sett klarte å være selvstendig og ha kontroll på egen orientering (kanskje i litt for stor grad rett etter passering). Førstestrekket burde jeg løst på en bedre måte, men ble litt reddet av at mange andre også gjorde mye rart her. Tempoet var vel omtrent som man kunne håpe på. Det er fortsatt fryktelig langt fram til de aller beste (Maja Alm), og også de nest beste løper foreløpig fra meg, mens ”røkla” klarte jeg å holde brukbart følge med. Det var også positivt at jeg klarte å opprettholde tempoet bra i forhold til en del andre løpere på slutten, noe som gir håp om å kunne forbedre tempoet noe bare ved å trene litt mer relevant fart og underlag. Man må også legge inn i regnestykket at forberedelsene ikke har vært helt optimale mtp sprint (alternativ trening pga småskader og forkjølelse), så muligens var ikke formen helt som for 2-4 uker siden (men om ikke annet helt klart stigende siste uka).

Så alt i alt mye positivt å ta med seg også, og helt klart en solid innsprøyting av revansjelyst og motivasjon til å løpe enda fortere. Mens disken til 12.post selvsagt gjør det umulig å være fornøyd med dagens innsats totalt sett.