WC stafett 3.etp (26.08.2017)
Kategori: Konkurranse
Kart/område: Ozolkalns
Land: Latvia
Disiplin: Stafett
Distanse: 4.86 km
Tid: 33:05
Gj.sn. HR: 172
Maksimum HR: 179
Dagens viktigste oppgave var å være mer bestemt enn i går og gjennomføre planene mine. Gikk ut et stykke lenger bak enn jeg hadde håpa, etter at Silje bomma i starten av sin etappe, mens Emma løp greit på sin. Men var veldig motivert for å få til en bra gjennomføring. Har også hatt en tendens til å bli litt for ivrig på å løpe fort når jeg går ut bak og jager, og var derfor også fokusert på at det var teknikken, og trygg og sikker stafettorientering, som skulle styre farta.

http://www.tulospalvelu.fi/gps/2017wclatrelW3/

1) Langt, men mye nedover til startpost. Tok meg ikke tid til å lese kartet godt nok, og overså stien parallelt meg streken (lå nærmere streken på mitt kart, siden jeg hadde den korteste gaflinga), samtidig som jeg oppfatta kollen foran posten som en betydelig barriere. Bestemte meg derfor for å løpe rundt venstre. Da jeg kom ned på stien, så jeg at halvparten av kurvene på kollen var hjelpekurver, og endret derfor veivalg til rett på siste del. Irritert på meg selv for feilen, og sa til meg selv at dette var siste gang i dette løpet at jeg gjorde noe sånt. Kurs fra kollen og traff nesa og posten greit. Tapte 20 sek på å løpe rundt første del av strekket.
2) Kryssa bekken og opp på stien. Tenkte dette var en merkelig enkel post.
3) Så at jeg skulle ei drøy kurve opp, og dro derfor litt oppover samtidig som jeg prøvde å holde retningen mot søkket med myra. Myra dukka aldri opp, og innså derfor at jeg måtte ha kommet litt for høyt. Ble litt usikker, men sa til meg selv at det uansett ikke var noe å lese på her, og at jeg bare måtte prøve å holde retningen til jeg bikka over kanten. Kom meg dit, nølte litt før jeg fikk oversikt, men fikk øye på søkket nedafor posten og fant den greit.
4) Vurderte opp på stien, men syntes det så for langt ut. Prøvde i stedet å holde retningen best mulig mot det åpne området, samtidig som jeg brukte blikket for å finne en brukbar trasé gjennom bushen. Styrte mot høyrekanten av skogflekken da jeg kom ut på det åpne området.
5) Retning og kikka etter de to trærne på andre sida av søkket. Så disse tidlig, men ser av GPS-en at jeg kan bli enda råere til å løpe utfor i slikt litt uryddig terreng med en del undervegetasjon.
6) Til høyre for vannet og opp ved hjørnet av skogkanten. Trodde jeg lå litt lenger ned siden det egentlig ikke var spesielt tett bort til stien. Kikka etter hjørnet av det grønnstripete området for å finne starten på den utydelige stien. Det var ikke en absolutt nødvendig del av planen å finne denne, men ble glad da den lett lot seg finne. Fulgte stien litt, og fortsatte så på retning mot bekkedalen. Så "bidalen" med myrsiget til høyre, og visste dermed hvor jeg kryssa bekken. Videre runda jeg litt venstre for å finne en løpbar trasé gjennom bushen. Fikk aldri helt taket på myra, og ble usikker på om jeg hadde kommet ut i det halvåpne området. Stoppa opp. Så en tydelig kant litt lenger opp i lia, og oppfatta av kartet at det skulle bli brattere først litt bak posten. Fortsatte noen meter til og fikk øye på skjermen.
7) Syntes sti rundt til høyre så for langt ut, men GPS-en viser at det var minst like raskt også om man skulle til min gafling. Kunne kanskje spart noen sekunder på enda mer rå og bestemt løping ut til stien, men synes jeg var brukbart flink til å kun forholde meg til retning og hovedformasjoner, og ellers prøve å løpe der det så best ut. Retning fra stien mot kanten. Trodde egentlig jeg lå litt lenger sør fordi skogen virka mindre grønn enn på kartet. Nølte derfor litt da med å dra til venstre da jeg kom til kanten, også fordi jeg nettopp hadde slått et hull i kartet i dette området. Fikk imidlertid øye på svingen på kanten litt til høyre, kom meg ned og opp på kollen, og fulgte denne til enden og posten.
8) Retning opp mot slalåmbakken, men fikk også hjelp av kanten på søkket. God sikt og grei post.
9) Kikka etter muren
10) Hadde vurdert venstre, men tror rett på var greit. Retning mot bygningsrekka. Deretter krysse søkket. Tenkte dra rett opp på stien, men fikk øye på søkket og posten først. Ser ut som jeg tapte noen sekunder på passeringa av den siste dalen, så kunne nok vært enda mer bestemt her (eller også litt uheldig med traséen).
11) Sti og retning mot søkket. Fulgte søkket og kikka etter kanten på det åpne området bak posten.
12) Holdt høyden mot stien. Tapte noen sekunder på litt ubesluttsom løping ut av posten. Sti til svingen og deretter retning mot posten. Svingte litt venstre rundt et vindfall, og visste dermed at jeg skulle litt til høyre for å finne søkket.
13) Litt usikker på om rundt venstre var best også i dag, men bestemte meg uansett for å velge dette og gjennomføre best mulig. Dro kanskje litt unødvendig ned i starten, men kom inn på stien og greit å følge denne opp igjen. Deretter sti til svingen, holde høyden til søkket og speide etter posten.
14) Full fokus på å følge det beste tråkket jeg kunne finne ut mot stien. Sti til skogen åpna seg, opp til slalåmbakken og så posten derfra.
15) Opp, opp, opp. Prøvde å holde trøkket selv om det ikke var noen løpere rett foran eller bak.

Med unntak av første del av førstestrekket et solid og greit stafettløp. Også fornøyd med at jeg raskt klarte å snu det som kunne blitt en dårlig trend. Det er fortsatt en del å gå på mtp å bli enda mer bestemt og gjøre gode, effektive trasévalg hele veien, men uansett deilig å endelig få til et brukbart ikke-mellomdistanseløp igjen. Det er selvsagt mindre nerver forbundet med å gå ut i min posisjon enn lenger fram i stafetten, men WC er WC, og jeg ville jo også gjerne vise at jeg fortjente plassen på førstelaget og at jeg kan være en aktuell sisteetappekandidat framover. Ser også at jeg henger brukbart med fysisk. Etappetidene skal man ikke legge for mye i (jeg hadde f.eks. korteste variant på 2 av 3 gaflinger + 1 nest korteste (men løp alene det meste av veien med unntak av noen få løpere jeg passerte relativt raskt)), men det er uansett ikke negativt med en brukbar etappetid.

Etter 3 økter i latvisk terreng har jeg fått mer tro på at det kan være mulig å hevde seg brukbart her neste år enn jeg hadde da jeg kom. Jeg ser jo imidlertid også at det er en betydelig jobb som må gjøres, både teknisk, taktisk og fysisk. (Det er jo heller ingen garanti for å få resultater selv om man gjør denne jobben, men sannsynligheten er iallfall betydelig større enn om man lar være)
Vis kommentarer (0)
 
WC stafett 3.etp (26.08.2017) WC stafett 3.etp (26.08.2017)