Kortgubben (30.10.2016)
Kategori: Konkurranse
Kart/område: Birkeland
Arrangør: Birkenes IL
Land: Norge
Disiplin: Terrengløp
Distanse: 12.75 km
Tid: 57:38
Gj.sn. HR: 170
Maksimum HR: 193
Jeg tar sjansen på å snike inn et løp uten kart og kompass i kartarkivet, siden Svalandsgubben tross alt er et av årets høydepunkt. Håpet var å få en god formtest i Kortgubben mot fjorårets tid, men sikker på å slå den var jeg så absolutt ikke. Selv om årets form generelt er klart bedre enn fjorårets, følte jeg at dagsformen var god i fjor, og at løpet kom rett etter et betydelig steg framover formmessig (framgangen de to siste årene har sjelden fulgt en lineær kurve, men mer kommet stegvis).

Uka i forkant ble imidlertid ikke helt som planlagt, da jeg, etter ei særdeles tung intervalløkt mandag, våkna opp og ikke følte meg helt frisk tirsdag. Onsdag var jeg fortsatt temmelig pessimistisk, mens optimismen steg noe torsdag, og fredag begynte jeg å tenke både at sannsynligheten for løp var stor, og at litt mindre trening kanskje kunne ha vært positivt for overskuddet.

Planen var å åpne litt hardere enn i fjor, men fortsatt veldig kontrollert, fram til Flakk. Jeg merka der at jeg lå lenger fram i feltet enn året før, men visste jo ikke om det var jeg som løp fortere eller resten av feltet som var svakere. Opp forbi Åletjønna og til drikkestasjonen etter Dyblemyr prøvde jeg å løpe jevnt hardt. Dette er et parti med mange mikroveivalg som må tas i myrene, og jeg prøvde å legge meg på ei litt mer offensiv linje enn året før. Jeg plukka også noen løpere på denne strekningen, noe som selvsagt var motiverende, og jeg fikk også bekrefta av tilskuere at jeg var første dameløper.

Fra Dyblemyr går løypa mer eller mindre nedover til Monen og videre ned til Flakksvannet. I starten av dette strekket tok jeg igjen David Grimestad fra Søgne skiklubb, og vi vekslet på å ligge først nedover (jeg måtte blant annet gi fra meg teten etter et fall med påfølgende myrbad), helt til jeg måtte gi noen meter ned de siste bakkene fordi beina begynte å bli skikkelig møre. I tillegg til unnabakkene og generell trøtthet, tror jeg også dette hadde sammenheng med at kombinasjonen våte bein etter myrbadet og nedoverbakkeløping etter hvert ga temmelig kalde lår, og jeg angret litt på at jeg ikke hadde valgt o-bukse framfor shorts.

Bortover langs Flakksvannet gjaldt det å få møre bein til å løpe både flatt og motbakker igjen, og jeg sa til meg selv at nå var det bare å bite seg fast i ryggen foran. Jeg hadde også Tor Olav Svaland fra Birkenes IL pustende i nakken, så argumentene for å holde farta oppe var flere. Jeg klarte aldri å ta inn meterne til David bortover mot Flakk, men hadde fortsatt god øyekontakt da vi kom inn på traséen fra første del av løpet igjen. På veistrekket bort til Enden klarte jeg imidlertid å jobbe meg opp i ryggen hans igjen, og jeg var først da vi svingte av veien og mot hengebrua. Bløtere underlag og noen små kneiker bidro imidlertid til at jeg måtte gi noen meter igjen, og mtp styrkeforholdet i motbakker hittil i løypa, innså jeg vel at sjansen for å løpe forbi igjen var små. Opp Sarons dal gikk det heller smått, og den egentlig betryggende luka bakover til Tor Olav skrumpa noe inn. Men jeg visste også at jeg sannsynligvis ville klare å slå om litt igjen bare vi kom på toppen, og 5.plassen totalt (og seier i dameklassen) var aldri egentlig trua.

Og tida? 3.45 min fortere enn i fjor var nok dagens største grunn til å være fornøyd. Jeg hadde riktignok sett på mellomtidene fra i fjor før løpet, men jeg turde aldri se på klokka underveis (av frykt for å ligge bak fjoråret), og den positive overraskelsen var derfor stor da klokka i mål viste ei tid på 57-tallet, og dermed også godt under "drømmemålet" om å komme under timen. I og med den nye kortløypas unge alder, er det vanskelig å si hvor bra eller dårlig denne tida er, men planen er uansett å gjøre et forsøk på å slå den neste år. Da må det nok igjen klaffe med rimelig bra dagsform, gode løpsforhold og noen å knive med underveis, men samtidig vet jeg også at jeg har en god del å gå på i motbakkene i forhold til meg selv på mitt tidligere beste. Men det er jo også positivt å se at det var i motbakkepartiet jeg tok mest tid på meg selv i forhold til i fjor, selv om noe av denne tidsgevinsten nok også skyldtes litt mer offensive sporvalg i myrene.
Vis kommentarer (0)
 
Kortgubben (30.10.2016) Kortgubben (30.10.2016)